- Tubelator AI
- >
- Videos
- >
- Education
- >
- Språkkrav og integrering: Analyse av debattinnlegget til Guri Melby
Språkkrav og integrering: Analyse av debattinnlegget til Guri Melby
Les en analyse av debattinnlegget til Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby om språkkrav og integrering. Oppdag hvorfor forfatteren av teksten er uenig med Melby og diskuterer viktigheten av A2 muntlig språkkrav for statsborgerskap.
Install Tubelator On Chrome
Video Summary & Chapters
No chapters for this video generated yet.
Video Transcript
Hei, hei alle sammen. I denne videoen skal jeg faktisk lese en tekst som jeg selv har skrevet.
Og det er en tekst som handler om språkkrav og integrering.
Det er noe som jeg er veldig interessert i, så jeg tenkte at jeg skulle dele mine tanker, mine meninger og mine erfaringer her med dere.
Det kan jo være at det er noen ord og uttrykk som er interessante for dere også.
Og da kan dere jo sette videoen på pause, hvis det er noen ord som dere ikke har sett før, eller noen uttrykk,
og så kan dere skrive de opp og finne ut hva det betyr senere.
Så utvider dere vokabulæret deres litt også. Hvorfor ikke?
Så nå skal jeg rett og slett lese, og så får dere bare følge med underveis og sette på pause hvis det er noe dere trenger å tenke litt ekstra over.
Da begynner jeg. Språkkrav og integrering.
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fra Venstre skrev et debattinnlegg i Aftenposten om språkkrav og integrering 22. mai 2020.
Hun mener språkkrav om B1-muntlig for å få statsborgerskap fører til bedre integrering.
Jeg er uenig med Melby, og jeg skal i denne teksten forklare hvorfor.
Per dagstatu er det krav om A2 muntlig for å få norsk statsborgerskap.
Dette er et krav jeg som norsklærer mener de fleste kan klare, uavhengig av utdanningsbakgrunn og alder.
A2 er et grunnleggende nivå i norsk, men det er nok til å kunne gjøre seg forstått og føre en enkel samtale på norsk.
Noen trenger ikke mer enn dette for å fungere i hverdagen.
Likevel er det ønskelig at så mange som mulig prøver å komme opp på et høyere nivå.
slik at de kan forstå enda mer og uttrykke seg godt på norsk.
Jeg er utdannet norsklærer, og jeg har undervist norsk for innvandrere i over 15 år.
Eleven jeg har undervist er alt fra personer uten skolebakgrunn, som ikke kan lese og skrive,
til elever som snakker så flytende at du skulle tro de var født i Norge og hadde norsk som morsmål.
Spektret av personer som lærer norsk er bredt, og derfor mener jeg at man ikke kan skjære alle over en kam og stille krav om B1-nivå muntlig for å få norsk statsborgerskap.
En person som ikke har gått på skole i hjemlandet har en lang vei å gå mot å kunne snakke norsk på B1-nivå.
Det samme kan også være tilfeller for de som har lese- og skrivevansker og dysleksi.
A2 kan man klare dersom man får opplæring i norsk på en god og hel hel.
Jeg opplever at det er mangel på kunnskap om voksne analfabeter, både blant politikere, forskere og lærere.
Det er også lite eller ingen forskning på dette feltet.
Å kreve B1 muntlig for alle, inkludert denne sårbare gruppen, er å bestemme at enkelte personer aldri vil kunne få de samme rettighetene i Norge.
På YouTube har jeg over 64 000 følgere.
Mine følgere er personer som ønsker å lære seg mer norsk og forbedre sitt norsknivå uansett utgangspunkt.
Videoene mine er gratis og tilgjengelig for alle.
Det er dessverre ikke slik med norskundervisningen.
Ikke alle kan få gratis opplæring i norsk, og mange betaler mye penger for å ta norskkurs for å lære norsk,
slik at de kan imøte seg statens krav den dagen de skal søke om permanent opphold
statsborgerskap og opptak til høyreutdanning.
Å stille et krav om B1-muntlig for å få statsborgerskap er også urimelig for de som må betale for kursene selv.
Hadde Norge gitt gratis norskkurs til alle, slik som de gjør i Sverige og Danmark, hadde alle fått like muligheter til å lære norsk.
Men når enkelte må betale for dette, blir det igjen urettferdig å bestemme at man må ha B1-muntlig for å få norsk statsborgerskap.
Det er dyrt å betale for norskkurs slik at man kan jobbe frem mot B1-nivå i norsk.
Noen hevder at statsborgerskap ikke er en grunnleggende rettighet, og at statsborgerskap også kommer med plikter,
som at man må dele aktivt i lokalsamfunnet, stemme når det er valg og bidra til at vi opprettholder vårt demokrati.
Det å bestå av to muntlige.
samt at man har lang fartstid i Norge, bør være nok til å kunne klare å være en god borger som fungerer i storsamfunnet.
De som har jobbet her i mange år, betalt skatt og vært fredelige og lovlidige borgere, bør selvfølgelig ha rett til statsborgerskap.
Melby mener strengere språkkrav fører til bedre integrering og at det blir lettere å delta i det norske samfunnet.
Hun mener det er viktig å stille dette kravet for å forhindre utenforskap.
Men hvordan måler man egentlig integrering? Når er man godt integrert?
Jeg mener at hvis man skal integreres, bør man vite hva som er forventet av samfunnet,
og staten bør legge til rette for at man får tilgang på aktiviteter som gjør at man blir en del av lokalsamfunnet og blir kjent med andre.
Vi må åpne vårt samfunn der som folk skal kunne integreres.
