Barn i barnehagen: Skriftlig oppgave for B1-B2 nivå - Video 523
Utforsk en norskprøveoppgave for B1-B2 nivå der spørsmålet om barn bør begynne i barnehagen senest ved to år gamle diskuteres. Lær om norske barnehageregler og foreldrenes rettigheter i denne pedagogiske video 523.
Install Tubelator On Chrome
Video Summary & Chapters
No chapters for this video generated yet.
Video Transcript
Hei alle sammen, dette er en tekst som er skrevet av en av mine elever som heter Isabel.
Dette er den andre teksten jeg publiserer som Isabel har skrevet, og jeg har fått tillatelse til å publisere den, så takk til deg for det Isabel.
Hun har her skrevet en oppgave som er sånn B1-B2 norskprøveoppgave, men også en oppgave som kunne ha kommet på Bergenstesten, ikke sant?
Hun har et norsk kurs hos meg som heter Norsk pluss B1-B2 nivå.
Så hvis du ønsker å få mer informasjon om det kurset, så kan du bare sende meg en e-post.
Jeg setter e-posten min under her nå. Det er Karense, alfakrøll, note.no.
Ganske enkelt.
Ok, Isabel, du har skrevet en oppgave som vi skal se på nå.
Spørsmålet er da, bør barn begynne i barnehagen senest når de er to år gamle?
At de er liksom senest, at de ikke kan begynne da i barnehagen når de er fire for eksempel.
Barn i Norge har rett til å begynne i barnehagen når de er ett år gamle. Da har de rett.
Noen barn begynner jo før det, fordi foreldrene må tilbake på jobb, men i hvert fall når det er ett år så har de rett til å starte i en barnehage.
Det å finne barnehage er for øvrig ikke alltid så lett, så det er en annen sak, men ja.
Hun skriver, i Norge har foreldrene rett til å sende barnet sitt i barnehagen når det er ett år gammelt.
Her har hun god kontroll. Hun bruker 1 med dobbelt T.
For det bruker vi når vi illustrerer at det er bare en.
For eksempel, jeg vil bare ha 1.
eple, ikke to.
Ok?
Det er det samme prinsippet.
Når det er ett år gammelt, og har jeg satt inn her,
den øvrige grensen er ved tre år. Det betyr at barn ikke kan begynne
når de er fire. Ikke sant?
I dag er det snakk om å redusere den øvrige grensen til to år.
Så hun innleder her, hun starter bare med å liksom
informere litt, så det betyr at hun har
studert dette emnet og vet noe om det,
og kan si noe om det også.
Og det er jo sånn for dere også, dere må jo vite noe om de forskjellige temaene i læreplanen.
Det er ikke bare å ta alt fra hodet og ikke ha studert noen ting.
Man må jo lære det som skal læres.
Ja, for det første er det svært positivt at foreldrene har rett til å bestemme når barnet skal begynne i barnehagen.
Det er droppa i deres, det trenger ikke det.
Fordi de er individuelt fra barn til barn når de er klare til å starte opp.
Det er et godt poeng, ikke sant?
Barn er jo ikke like. De er jo små mennesker med forskjellige behov.
Etter min mening, her sier hun for det første etter min mening, det er helt greit å si for det første og så ikke si for det andre.
Man må ikke si for det første, for det andre, for det tredje.
Men man kan innlede med det, ikke sant? Det gjør hun jo her.
Etter min mening er det ikke nødvendig å senke den øvre grensen for oppstart i barnehagen,
fordi noen barn egentlig trenger å være hos foreldrene til de er tre år,
og dette burde være mulig uten å skape problemer.
Så hun mener at det bør være som det er.
Småbarn har et stort behov for å ha nærkontakt med foreldrene,
og de trenger mye oppmerksomhet i begynnelsen av livet.
Dere som har barn, dere vet jo det, at barna vil være mye med foreldrene.
Dessverre er det ikke alltid at barnehager setter barnas behov først.
Her kunne vi hatt slik.
Dessverre er det ikke alltid slik at barnehager, men vi kan faktisk droppe det.
Må ikke ha det.
