How to Improve Text Coherence at B2 Level Norskprøve
Learn how to enhance your text coherence for the B2 level Norskprøve exam by focusing on content, arguments, language, and proper use of text connectors. Explore helpful tips and techniques to ace your written assignments.
Install Tubelator On Chrome
Video Summary & Chapters
No chapters for this video generated yet.
Video Transcript
Hei! I dag vil jeg snakke om tekstbinding.
Det er mange ting man må klare å gjøre for å skrive en god tekst til norskprøven og få bestå B2.
Og veldig viktig er innholdet og argumentene som jeg viste i video 11 der jeg snakket om tema
Da bør vi ta koronavaksinen.
Men det er ikke bare inneholdet, det er selvfølgelig også formen på teksten og språket.
Og en viktig del av språket er det vi kaller tekstbinding.
Men det er også en viktig misforståelse.
Det er at man skal ha veldig mye tekstbinding i en argumenterende tekst,
og at man alltid må ha med for det første og for det andre.
Det stemmer ikke.
Det er ikke alltid det passer å ha med for det første og for det andre.
Så det er veldig viktig å bruke disse tekstbinderne riktig, og du trenger ikke å ha kjempe mange av dem.
Som jeg nevnte også i en annen video, så er derfor et av de viktigste ordene i en argumenterende tekst.
Og også å avslutte med ALTSÅ.
Så det skal jeg komme tilbake til.
Men hvis dere ser på teksten om bør vi ta koronavaksinen i video 11,-
kan dere se at det er disse to tekstbindere jeg har brukt, og ikke så mange andre.
Men nå skal vi se systematisk på en del tekstbindere.
Da skal vi starte med noen uttrykk som vi bruker når vi snakker om tid.
Det er ofte at man sammenligner før,
Før i tiden og tidligere, som betyr det samme som før,
og i gamle dager som betyr kanskje for 100 år siden,
med nå for tiden.
Altså sånn som vi har det nå, i våre dager, kan vi også bare si nå, i dag.
Jeg skal lese et eksempel.
I gamle dager var situasjonen for kvinner dårlig.
Nå har kvinner og menn formelt de samme politiske og økonomiske rettighetene.
Før hadde kvinner en liten utdanning, men i dag har flere kvinner høyere utdanning enn menn.
Så er det at vi ofte skal ha brukerord som nettopp jeg nevnte tidligere, dessuten også i tillegg.
Først, etterpå, deretter, til slutt.
Og for det første og for det andre som jeg nevnte.
Dessuten bruker vi mest når vi beskriver noe.
Altså, vi beskriver hvordan samfunnet er.
Da er det veldig bra å bruke dessuten også i tillegg.
For eksempel private skoler er dyre.
Dessuten er helsetjenestene dårlige.
og i tillegg er dette en beskrivelse, og da passer det veldig bra å bruke disse.
Men vi kan også snakke om rekkefølge når vi forteller en historie,
og da bruker vi sånne ord som «først», «så», «etterpå», «deretter» og «til slutt».
For eksempel «først ryddet jeg», «deretter støvsuget jeg»,
Det er det samme som etterpå. Så vasket jeg kjøkkenet, og til slutt tok jeg vann.
altså vaske til bade.
Til slutt er et ord vi bruker på slutten av en historie.
Først gikk vi dit, og så gikk vi dit, og til slutt dro vi på kafé.
Så ikke bruke dette uttrykket til slutt på slutten av en argumenterende tekst.
Det gjør vi ikke. Vi trenger ikke å avslutte med å si til slutt vil jeg si.
Det er unødvendig. Det pleier vi ikke å gjøre.
Vi bruker det på slutten av en fortelling.
Og så har vi dette som mange er opptatt av, er argumentasjon.
Det er en rekkefølge i argumentasjon, altså hva kommer først og hva kommer så.
