Muntlig norskprøve: Diskusjon om barneoppdragelse i familien
Dette er en video der deltakeren svarer på spørsmål fra en muntlig norskprøve med tema familie. Videoen omhandler diskusjon rundt norsk barneoppdragelse og oppfordrer til å svare basert på personlig mening og erfaring.
Video Summary & Chapters
No chapters for this video generated yet.
Video Transcript
Hei dere! I denne videoen skal jeg svare på spørsmål fra muntlig norskprøve,
og tema i denne videoen er familie, så spørsmål som handler om familie som tema.
Jeg kommer til å svare basert på meg selv og mine meninger,
og det skal også dere gjøre når dere svarer på norskprøven.
Hvis det er et tema eller et spørsmål som er sensitivt for deg, eller noe du ikke vil si din egen mening,
så kan du jo bare bruke fantasien og finne på et svar.
Så du må ikke alltid være så ærlig og fortelle alt.
Men nå skal jeg fortelle hva jeg mener, eller hva mine tanker rundt disse spørsmålene er.
Og så er det viktig at dere svarer liksom fra dere selv, ikke kopiere mine meninger, men det kan jo hende noen av dere også er enige med meg.
Ok?
Så, Karense, nå er du på norskprøve, og nå får du spørsmål her, og nå må du svare så godt du kan.
Da begynner jeg med det første spørsmålet.
Er norsk barneoppdragelse for fri?
Vel, jeg er jo selv norsk. Jeg har blitt oppdratt i Norge av norske foreldre,
Jeg må jo ta utgangspunkt i meg selv og tenke litt over min barndom og barneoppdragelsen.
Jeg synes ikke at norsk barneoppdragelse er for fri.
Jeg synes vi egentlig er ganske flinke til å balansere dette her med å sette grenser
og samtidig la barna få lov til å være delaktig i bestemmelser.
Selvfølgelig av og til så må jo foreldrene bestemme ting, men det kan også være fint å spørre barna eller la barna.
og ta del i bestemmelser av og til.
Jeg skulle kanskje ønske at det var litt mer respekt fra barn til voksen i samfunnet vårt.
Da snakker jeg om alt fra hjemme og på skole og ute i samfunnet,
for jeg føler litt at de voksne har mistet litt sin autoritet.
Så på den måten, det handler jo ikke om barneoppdragelsen, men det handler litt om hvordan det er i samfunnet vårt.
Så jeg skulle vel ønske at det var litt mer respekt fra barn og unge til voksne, for det føler jeg av og til at mangler litt, rett og slett.
Men barneoppdragelsen synes jeg egentlig er ganske bra.
Har barnevernet for stor makt?
Det er ikke vanlig i mange land. I mange land har man ikke noe som heter barnevern.
Jeg er veldig glad for at vi har noe som heter barnevern, for vern betyr beskyttelse.
Og det er jo sånn at hvis man bor i en familie der det er veldig, for eksempel,
det er vold, det er rus, det er misbruk, fysisk, psykisk, seksuelt misbruk,
Og hvis dette blir rapportert, for eksempel via skolen eller barnehagen, så kommer barnevernet inn.
Men det jeg ser er at i de siste årene så har det blitt veldig mye snakk om barnevernet.
Det har vært mye sånn at barn og unge også kjenner til dette med barnevernet,
og at de også kan misbruke det på noen måter,
der barn eller unge har rapportert sine egne foreldre til barnevernet.
Og da må jo de sette i gang en sak.
På den måten tenker jeg at det kan være litt farlig.
Jeg har selv opplevd og snakket med flere der det har blitt sånne saker der barna har rapportert foreldrene sine,
og der foreldrene faktisk ikke var skyldige.
Men barnevernet må følge loven, barnevernsloven og generelt barneloven.
får de melding om at et barn ikke har det bra, så er de pliktet til å gripe inn.
Av og til blir barn plassert i en fosterfamilie, og det er basert på en vurdering som barnevernet har tatt,
gjerne i samråd, de har snakket sammen med flere andre instanser.
Det kan være situasjoner eller tilfeller der barnevernet har gjort en feil vurdering, og det er jo veldig uheldig.
Men alt i alt vil jeg si at jeg ikke synes barnevernet har for stor makt.
Jeg synes ikke det er et problem.
I Norge er jeg glad for at vi har et barnevern.
For det er mange land der man ikke har noe barnevern, og da er barna bare prisgitt, heter det.
Sine foreldre.